Siste innlagte kulturminne

Eit naust på raffelneset

Raffelneset industriområde var for nokre 10 år sidan jordbruksområde – slåttemark og åkrar. Alle gardsbruka inn om/aust for Hareidselva hadde naustrettar der. Nausta vart brukte til lagring av robåtar, fiskegarn, liner, teiner, alt fiskeutstyr og diverse anna. Enkelte brukte også nausta til fisketilvirking som for eksempel salting av fisk og sild. I 1991 tok kommuna over, og dei burde skjemmast over ruinane som står att.
Les meir

Steinargarden i Hjørungavåg

Steinargaren vart flytta frå Romsdalen i 1866. Garden hadde kyr, hestar, sauar og ein utedo på utsida. Huset har 3.etasjer og var laga av stein i 1.etasje og tre i dei to andre, huset har ein trappegang av stein på utsida. I dag er garden besøkt av skular og privatpersonar. Inne i huset er det mange gamle ting til dømes ski, rokk, møblar og ei luke i taket som ungane brukte til å sende ned kleda sine, slik at mora kunne varme dei. Huset var kanskje det fyrste huset i Møre og Romsdal med vindauge. Det fyrste namnet til Steinargarden var Knutega...
Les meir

Brandal Elektrisitetsverk i Ytredalen

Brandal Electricitetsværk, Brandal. Johan E. Hareide fortel slik i boka si “Kraftforsyninga i Hareid”: Hammerfest, som aller først i landet, har har hatt elektrisk lys heilt sidan 1890-åra. I Brandal kom det første kraftverket i gang alt i 1912. Selfangarar og fiskarar frå Brandal tok tidlig i bruk større båtar og var tidlig ute med fiske og med selfangst. Selfangstpionerane kjende til at Hammerfest hadde hatt elektrisk lys sidan 1898 ,og hadde på sine ferder sett “sorten” i bruk også på andre mindre stadar langs kysten. For desse...
Les meir

Øydegarden på Kjellingset

Namnet på garden har på gammalnorsk vore Kellingsetr, av kerling som tyder kjerring. Her på Kjellingset har det budd folk i meir enn tusen år, frå folkevandringstid og fram til rundt 1780. I området er det funne ei rekkje flintstykke. Det er gjort gravfunn frå eldre jernalder og funn av kniv frå yngre jernalder. Dei første nedskrivne opplysningar om gardsdrift er frå 1603. Det har vore mange eigarar av garden. I 1647 var det Borgund Kyrkje som eigde garden. Det er tufter på terrassen, oppe ved skogsvegen og ei borte ved Strømhaugen. Ved elva ha...
Les meir